i sin Lectures on Aestehetics skriver Hegel at "The universal need for art, that is to say, is man's rational need to lift the inner and outer world into his spiritual consciousness as an object in which he recognizes again his own self." betyr dette at han mener kunsten er et sted vi bruker for gjenkjenne vårt eget selv, for å på en måte fester verden i en forståelig form, en slags trygghet? vil det si at idet man forstår og forholder seg til omverden har man også grunnlaget for å skape kunst? i tilfelle er dette så langt unna en type kunstnergenitankegang som det er mulig å kommer, det er fint om erkjennelse av verden i seg selv er et grunnlag for kunstnerisk uttrykk, da behøver man bare å finne sitt uttrykk, sin måte å kommunisere dette på. for alle vil få ulike uttrykk i forhold til hvordan de gjenkjenner sitt selv i den indre og ytre verden som blir løftet opp..eller? "The universal and absolute need from which art (on its formal side) springs has its origin in the fact that man is a thinking consciousness, i.e. that man draws out of himself and puts before himself what he is and whatever else is." den tenkende bevisstheten er kunstens kilde, og mennesket trekker ut av seg selv og setter fremfor seg hva det er og alt annet som er. Hegel synes å mene at dette er et universelt behov. hva innebærer egentlig det? at vi har behov for en slags selvrefleksjon gjennom kunsten, et slags uttrykk for hvordan vi oppfatter oss selv og omverden? jeg vet ikke.