measuring my procrastination

jeg må redigere tekst. det er ille. jeg er klar over at alle som skriver må gjøre dette, men jeg synes likefullt synd på meg selv. hva vet jeg? kanskje jeg ødelegger alt det fine med teksten når jeg skriver den om, dreper alt livet(om den noengang har hatt det). jeg vet ikke. ord har ingen høy status hos meg i dag. jeg får det ikke til. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dem, hvordan jeg skal sette dem sammen. så hvordan vet jeg forskjellen på hva som er god litteratur og hva som er dårlig? ofte gjør jeg ikke det, jeg tror jeg har en intuisjon på hva jeg liker og ikke, men kanskje er det bare noe jeg har lært meg til, tvunget fram. man vet aldri.

Rune Christiansen publiserte en (ny?) tekst på jung.no nylig. jeg er blitt fortalt at når man leser tekster jeg har skrevet kan man av og til se at jeg har overtatt noen av hans svakheter. jeg synes jo ikke Chr. har svakheter, så det har jeg ikke vanskelig for å tro. hvis han kan skrive sånn, og jeg synes det er så bra, hvorfor kan ikke jeg det? hvorfor blir det ikke like bra? det er vel ikke så vanskelig å svare på. det er opplagt, vi er to ulike personer, han med mer skriveerfaring. mannen kan sitt håndverk. det er det jeg prøver å lære meg. man lærer seg håndverk ved å lese, skrive og redigere, det har jeg skjønt. men det ender som regel opp med at jeg bare skriver.

jeg burde redigere tekst. drikker te i stedet.