measuring my procrastination

jeg må redigere tekst. det er ille. jeg er klar over at alle som skriver må gjøre dette, men jeg synes likefullt synd på meg selv. hva vet jeg? kanskje jeg ødelegger alt det fine med teksten når jeg skriver den om, dreper alt livet(om den noengang har hatt det). jeg vet ikke. ord har ingen høy status hos meg i dag. jeg får det ikke til. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dem, hvordan jeg skal sette dem sammen. så hvordan vet jeg forskjellen på hva som er god litteratur og hva som er dårlig? ofte gjør jeg ikke det, jeg tror jeg har en intuisjon på hva jeg liker og ikke, men kanskje er det bare noe jeg har lært meg til, tvunget fram. man vet aldri.

Rune Christiansen publiserte en (ny?) tekst på jung.no nylig. jeg er blitt fortalt at når man leser tekster jeg har skrevet kan man av og til se at jeg har overtatt noen av hans svakheter. jeg synes jo ikke Chr. har svakheter, så det har jeg ikke vanskelig for å tro. hvis han kan skrive sånn, og jeg synes det er så bra, hvorfor kan ikke jeg det? hvorfor blir det ikke like bra? det er vel ikke så vanskelig å svare på. det er opplagt, vi er to ulike personer, han med mer skriveerfaring. mannen kan sitt håndverk. det er det jeg prøver å lære meg. man lærer seg håndverk ved å lese, skrive og redigere, det har jeg skjønt. men det ender som regel opp med at jeg bare skriver.

jeg burde redigere tekst. drikker te i stedet.

alt jeg vil

jeg har så lyst å skrive noe som blir virkelig bra, sette ordene etter hverandre så de får en kraft som det er umulig å ikke bli grepet av, som ingen kan ignorere. å skrive noe jeg synes er viktig og som sier noe jeg virkelig vil si og som kan forandre andres måte å tenke på. men jeg tror ikke det går, jeg får det aldri til, det blir stort sett bare ok, og uansett ender jeg opp med følelsen av at å skrive ikke er så viktig, at det er altfor få som bryr seg om dikt.

og da beundrer jeg folk som har skikkelige yrker, som handler på jobb hver dag, gjør en forskjell for andre enkeltpersoner og for samfunnet. jeg har aldri hatt lyst til å bli sykepleier, lege eller jobbe på aldershjem, tror ikke jeg hadde vært noe flink og er ikke særlig interessert i det, men jeg tenker at det må være meningsfylt, det er viktig.

men det er et lite håp der, når musikk og bøker kan være så viktig for meg, når jostein gaarders kabalmysteriet en gang ga meg lyst til å lese, skrive og studere filosofi, har da ikke denne boken betydd mye for livet mitt. har jeg ikke handlet annerledes fordi jeg har lest den.

perry fra janes addiction sa i et intervju jeg nettopp så at man må velge hva man putter i seg, han mente nok mer kontroversielle ting, men også bøker og musikk, fordi det påvirker en, man må finne det som dytter en videre. da er det kanskje viktig likevel. da er det kanskje viktig fordi jeg har endt opp med å tenke at handling mot andre mennesker er viktigere. da har jeg lært noe av å lese bøkene, høre på musikken.

jeg kan gå ut døra og smile mer, prøve hardere å være den jeg vil være.

flere lister

topp fem sanger i dag(sommer i Bergen):
1. The Zombies - Girl help me
2. Elton John - Your song
3. Al Green - Let's stay together
4. Elliott Brood - Second son
5. Ryan Adams - The sadness


send inn din liste for dagen!