Kan bøker og filmer forandre fortida? Henrik Thune skriver om 80-tallet og kulturens tilbakevirkende definisjonsmakt i Dagbladet. interesting. les!

haha. heia Goldfrapp og Alison for at hun er en så kul og loonie popstjerne. her med creepy, smått matthew barneyesque video for Ride a white horse, fin mørk pop og discoflørt på Ooh la la. wonderful electric.

gossip girl er som å se cruel intentions i seriefomat, bare med nyere musikk og mer new york feel. teenage drama, fin estetikk, pene og onde karakterer. i love it.

(bilde fra http://getreel.sidereel.com/wp-content/uploads/2007/12/gossipgirl-cast-2007-02.jpg)

24. mars kommer fortsettelsen av sesong 3 av The Hills hvor vi følger L.C. og Whitney i Paris, France. I can hardly wait. det blir crazy. Her er en sneak preview jeg ikke tør se.

Beirut til Øya! og Pj Harvey til operahuset! det er nesten for mye.

oh patrick, you're such a drama queen

Etter to ganske mørke plater med Lycanthropy(2004) og Wind in the Wires(2005) blir 00-tallets David Bowie, mr. Patrick Wolf plutselig upbeat og enda mer teatralsk på The Magic Position. Han er fortsatt dramatisk, men ikke fullt så desperat og fortvila lenger. The Magic Position var en av de beste platene fra 2007, så å si alle sangene er glimrende, men singelen Magic Position er kanskje en av de mest opplagte. Magpie er nokså haunting med Marianne Faithfull på vokal. det låter virkelig fint.

"This wild electricity / Made static by industry / Like a bird in an aviary / Singing to the sky / Just singing to be free" (Wind in the wires)

han er så dramatisk som kun en slik stilfull emokid kan være, for det er altfor lett å bare kalle han det, han er så mye mer and in this drought of truth and invention, thats where Patrick Wolf comes along. Her i intervju og live session med Dazed & Confused